A different life

Hei ste.

Jeg skal skrive om et ganske vanskelig tema. Kanskje ikke for dere men for meg.

For omtrent 2 r siden fikk jeg verdens mest skremmende beskjed. Mamma hadde kreft i skjelettet. Hun hadde alltid vrt et sunt menneske og ryket ikke. Kreften var spredd fort p kort tid og kunne ikke kureres. F dager etter vi fikk beskjeden fortalte leger at hun kun hadde noen f uker, kanskje dager, igjen leve. Da falt alt sammen for meg.

Hvordan skulle jeg klare meg uten min mor? Min aller beste. Vi sto hverandre for nrt. Hun kunne irritere meg og vi kunne krangle, men vi ble alltid enige, til slutt. Hun var villig til gjre absolutt alt for at jeg skulle ha det bra. Pappa og mamma skilte seg da jeg fortsatt var en baby. Nr pappa fikk vite om dette kom han helt fra Bod til Drammen for vre med meg. Jeg visste jo at jeg mtte flytte til ham ettersom mamma hadde kort tid igjen.

De frste dagene etter sjokket nrmest bodde jeg og pappa p sykehuset.
Omtrent en uke etter sjokket og en mislykket behandling kom en lege ut p venterommet med et uttrykk som ikke kan beskrives. Jeg visste det. Hun trengte ikke si det en gang. Jeg ville ikke hre det. De ordene.

Hun holdt runt meg og pappa. Jeg grt, hele dagen, hele natten, flere uker. Jeg var klar over at dette vil skje, men ikke at det skulle gjre s vondt. Jeg hadde prvd forbrede meg p hvordan jeg skulle takle dette, men nr det skjedde tenkte jeg ikke klart. En kan ikke sette seg inn i situasjonen, uansett. Det m oppleves for kjennes, det har jeg erfart.


Hele familien kom og man kunne se p ansiktsuttrykkene til familien at denne damen, min mor, var hyt elsket og ville bli dypt savnet. Begravelsen var f dager etterp der jeg fikk hele familien, og meg selv, til grte for henne med en tale, fr hun dro til himmelen.
Pappa flyttet fra Bod til Drammen f uker senere for flge meg opp der jeg hadde venner og gikk p skole.

Jeg savner deg s fryktelig, og det gr ikke en dag uten tenke p deg. Det er sant at med tiden blir det bedre, men du er alltid hos meg. Hver gang noen forteller at jeg ligner p deg, blir jeg s stolt, verdens fineste mamma.
Jeg elsker deg, det gjr vi alle.

-Idunn

3 kommentarer

Mari

13.03.2012 kl.20:56

utrolig rrende lese! Det forteller meg hvor heldig jeg faktisk er, som bde har mamma og pappa.
Mari: Jeg hadde vrt evig lykkelig hvis jeg hadde ftt tilbake mammaen min, s pass p dine kjre. Fortell dem hvor glad du er i dem, du vil neppe angre. -Idunn

Silje

15.03.2012 kl.16:51

S trist ): helt forferdelig!

Skriv en ny kommentar

B1tches  Litt utenom det vanlige

B1tches Litt utenom det vanlige

100, Drammen

Sadie, Idunn og Elly fra Drammen. Noks normale tenringer, men hva i helvette skal vi med en blogg? Joda, her kommer det nok ikke noe fjortiss-shit, du br flge med.. eller lavre..

Kategorier

Arkiv

hits